God jul

Jeg vil med dette ønske alle som leser dette en riktig god jul. Her i jungelen har jeg det bra. Jeg ankom jungelen forrige onsdag, så jeg har hatt gleden av å være her i 9 dager nå. Det var utrolig godt å møte alle de herlige barna/ungdommene som bor på barnehjemmet etter 9 måneder i Norge. Det er også to andre norske menn her på besøk i julen. Jostein fra Lørenskog og Ole Kristian fra Stranda. I tillegg bor jo Ole-Jørgen her nede. Det er hyggelig å henge med disse tre! :)

Her har de ikke noen bestemt dato man feirer jul, men man velger bare den datoen eller de datoene som passer best. Her på barnehjemmet feiret vi forrige fredag, lørdag og søndag. Det var veldig morsomt å være med på denne 3-dagers julefeiringen.

Alle barna fra de to andre hjemmene som drives av Blessed Homes var her, så det var godt over 100 barn her hele forrige helg. Fredagen fikk alle barna gaver. I tillegg var det mye underholdning i form av dans, sang og film på storskjerm. Dette var veldig koselig. Lørdag var hele landsbyen bedt, og det var folksomt her. Da var det idrettsdag, så det ble spilt mye volleyball og fotball her på tunet. Søndagen feiret vi med julegudstjeneste. Denne 3-dagers feiringen var en veldig flott opplevelse.

Jeg har også hatt gleden av å delta i en julegudstjeneste i Burma. Thaiskolen hadde julefeiring onsdag denne uken. Der fikk jeg også være med. Det var en sermoni med gaveutdeling, sang, skuespill og dans. Det hele pågikk i 3 og en halv time UTEN pause. Imponert!!!

Jeg skulle egentlig reise til Chiang Mai i morgen for å besøke jenta vår Naw Eh Wah. Nå viser det seg at hun er i Mae Sot og feirer jul der. Jeg reiser derfor til Mae Sot i morgen og blir der et par dager før jeg setter kursen hjemover til min kjære kone i Norge.

Min iPad er sperret da et av barna tastet feil kode manger ganger:) Det er derfor litt vanskelig å blogge, så neste innlegg med bilder av møtet med Naw Eh Wah kommer nok i starten av januar når jeg har ankommet Trøndelag.


Ønsker alle lesere en fin mellomjul og et fantastisk fint 2014 (eller 2557 som det blir her i Thailand).
Er du en "ny leser" er du hjertelig velkommen til å lese de gamle innleggene (se til høyre).

PS: på grunn av dårlig internett får jeg ikke til å legge til bilder i dette innlegget. Se min "Jungeljul 2013"- mappe på Facebook.

 -Tommy-

Thailandtur like rundt hjørnet...

I morgen tidlig setter jeg kursen mot Thailand igjen. Denne gangen blir det dessverre alene, da Kristin skal feire jul hos sine foreldre i Levanger. Årsaken er jo gledelig, nemlig det at hun er gravid! I mai 2014 skal vi altså bli foreldre. Kristin har vært veldig dårlig hittil i svangerskapet, og hun kan derfor ikke være med på denne turen. Jeg må innrømme at jeg føler meg litt som en dårlig ektemann som forlater henne nå i jula, men jeg vet at hun blir tatt godt vare på der oppe. Vi har jo lovet barna i Thailand å komme tilbake på besøk, og hvis ingen av oss reiser nå kan det bli lenge til neste gang. Neste mulighet blir jo til sommeren, og da har vi ett lite barn, noe som gjør at det ikke er så lett å være i jungelen. Vi fant derfor ut at det beste var om jeg dro nedover alene nå. 

Jeg gleder meg utrolig mye til å møte alle barna igjen. På det barnehjemmet vi bodde på var det jo cirka 50 barn, og de bodde vi sammen med i 7 måneder. Det blir nok mange gode klemmer og mye leking når jeg kommer nedover. Selve reisen tar jo en god del tid, men det ser ut som om jeg får 7-9 dager i jungelen. Etter dette drar jeg opp til Chiang Mai. Dette er byen hvor vår kjære Naw Eh Wah (også kjent som Eva) bor. For dere som ikke har lest om Naw Eh Wah er det bare å lese blogginnleggene fra tidligere i år. Det skal bli spennende å se hvor mye hun har vokst. Hun er jo ca. 14 måneder nå! Etter 2-3 dager i Chiang Mai setter jeg kursen for Norge igjen. Jeg lander på Gardermoen klokken 1500 på nyttårsaften. Etter dette skal jeg kjøre opp til min kjære Kristin i Trøndelag. Håper jeg rekker å komme frem før midtnatt. 

Jeg kommer nok til å legge ut et par blogginnlegg her i løpet av turen. 

Ønsker alle som leser dette en riktig god jul. Vil du lese mer om organisasjonen Blessed Homes som driver barnehjemmet, kan du gå inn på www.blessedhomes.org. 

Juleklem fra Tommy. 

Endetiden er nær

Nå har vi bare litt over en uke igjen i Thailand for denne gang.
Siden sist har vi vært flere turer i Chiang Mai på sykehuset med Naw Eh Wah (Ewa). Dessverre hadde trykket i øyet økt betraktelig, så Ewa måtte laseroperere venstre øye. Operasjonen gikk bra, og vi så umiddelbar bedring (øyet ble mindre), men etter noen uker begynte det å vokse igjen. Vi var på oppfølgingstime på sykehuset i går, og trykket i øyet er nå veldig høyt igjen. De vil operere igjen, men det blir nok etter vi har dratt herifra.

Vi gruer oss veldig til å reise ifra alle barna her og spesielt den lille babyen vår. Noen av de eldste barna spør flere ganger om dagen hvor lenge vi har igjen, og spør om vi ikke kan bli igjen litt lengre. Vi har lovet å komme tilbake på besøk, og det gleder vi oss til allerede:-)
Vi undersøker mulighetene for å ta med oss Ewa til Norge, men venter på svar fra norske myndigheter, men utifra den kontakten vi har hatt kan det se ut til å være vanskelig både fra thailandske og norske myndigheters side. Vi er mer enn litt engstelige for å overlate Ewa i andres hender, spesielt med hensyn til hennes spesielle helsebehov.
En annen organisasjon skal overta ansvaret for henne når vi reiser. Egentlig var det planlagt en overlappingsperiode denne siste tiden der den nye moren skulle bli med oss til sykehuset, men dessverre fikk den nye moren vannkopper, så vi må vente litt før hun får hilse på Ewa.

Ellers fikk bilen vår endel motorproblemer, og er nå inne på verksted for tredje gang, men det ser ikke ut til at den kan leve mye lenger. Derfor har ikke Tommy fått øvelseskjørt med staben disse siste ukene. Vi synes det var trist, for vi vet at om et par måneder må en av staben kjøre flere barn på en skole som ligger 20 min unna barnehjemmet. Dette problemet ønsket vi å løse for Ole Jørgen både med bil og med gode sjåfører, men nå er det ikke mye vi kan gjøre for å hjelpe der.

Den siste uken blir trolig brukt til engelskundervisning, lek og kos som vanlig. På tross av at vi gruer oss til å reise fra barna, gleder vi oss også veldig til å bo på et rent og kalt sted uten store innsekter og firfirsler, og det skal egentlig bli litt godt å være alene uten barn et par kvelder også:-)
Men selvfølgelig, mest av alt gleder vi oss til å spise norsk leverpostei! Neida, mest av alt gleder vi oss til å se venner og familie igjen! Det blir noen fine sommermåneder med arbeid og trivelige folk i trøndelag på oss før vi endelig kommer oss til Oslo med studier og husgruppevenner, dere er alle velkomne til leiligheten vi skal leie av Vineyardfolk på Jessheim!:-)

Og så en liten ting til slutt... En kveld i forrige uke kom en av guttene hjem med en rotte. Han hadde drept den med sprettert. Da lagde en gjeng et bål av noen gamle koster og vi grillet rotten. Vi fikk gleden av å spise rottehale og en rotteball. Det var faktisk ikke så vondt! Anbefales! :) hehe.

Ønsker dere alle en fortsatt fin uke.

Klemmer fra varme Thailand.

Besøk fra fedrelandet og litt øvelseskjøring

Først vil vi ønske dere alle et riktig godt nyttår!

Etter jul var det herlig å komme tilbake til de 40 barna våre i Noh Bo, før vi dro enda en liten tur nordover til sykehuset i Chiang Mai med Ewa. En glukoma-ekspert skulle vurdere om de skulle operere øyet hennes nå, men heldigvis var trykket så lavt at det blir like godt kontrollert av medisiner som operasjon slik det ser ut nå, takk Gud!

I Chiang Mai hentet vi et vennepar, Ingunn og Svein Tore på flyplassen. Vi var sammen med de et par dager i Chiang Mai før de ble med oss tilbake til Noh Bo (jungelen der vi bor). De ble raskt populære blant barna, spesielt gøy var det med flere voksne å klatre på da vi badet i den strie elven som skiller tomten til barnehjemmet fra Burma. Det var kjempestas med besøk, og skal si det smakte med melkesjokolade og leverpostei fra Norge!

Nå er det tilbake til hverdagen som handler om lek, kos, engelskundervisning og kjøreundervisning for de ansatte. Det har lenge vært et ønske om at de ansatte skulle kunne kjøre bil da vi bor øde og er helt avhengig av Ole Jørgen (han som drver barnehjemmet) for handling, sykehusbesøk og annen kommunikasjon. Nå har Tommy begynt kjøreopplæringen som ble mottatt av overivrige ansatte, til og med vår 60 år gamle bestemor er ivrig på å lære! Men de er utrolig lite bilvant, tenk deg å forklare hvordan man åpner bildøren og har på setebeltet til en 40-åring! De har det mye gøy, men Tommy må kaste seg over ratt og brekk mye foreløpig og kommer helt svett og full av adrenalin hjem fra kjøreturene.

På mandag feirer vi halvtårsdag som gift og Tommy har hintet om romantiske planer og barnefri dag, så det blir nok stor stas!

Takk til alle som tenker og ber for oss, vi har så mye positiv støtte!
Klemmer fra Kristin og Tommy

Mye sykehus og litt jul

Kjære venner:)

Nå er det på tide med en liten oppdatering fra Asia. Forrige innlegg ble postet for snart en måned siden da vi kom til storbyen Chiang Mai for at lille Eva skulle få hjelp på sykehuset. Vi trodde det ville ta et par dager, men vi ble der nesten en måned pga mange og lange sykehusopphold. Selv om man har time klokken 0800 om morgenen kan man vente i 9-10-11-12 timer før legen kommer, hvis han i det hele tatt kommer den dagen, hvis ikke må man komme igjen neste dag. De var ikke særlig gode i engelsk, så kommunikasjonen var vanskelig. I tillegg var det trangt, og vi fikk en trestol på deling. Murgulvet var kaldt å sitte på, men det gikk greit.

For å gjøre sykehusoppsummeringen kort så er Eva er blind på venstre øye på grunn av høyt trykk fra grønn stær. I tillegg fant de ut på CT-scan at hun har store og alvorlige hjerneskader, faktisk har hun så lite normalt hjernevev at venstre og høyre del ikke engang henger sammen og kan derfor ikke kommunisere. Siste dagen fikk vi oppsummering av et ekspertteam på hele 19 leger. Vi opplevde at de tok Evas sak seriøst. Hun kan ikke opereres i hjernen før hun er ett år gammel, men de skal vurdere å drenere øyevæsken for å redusere trykket på øyet i januar. Vi skal også tilbake i februar, mars og august.

Det var trist å få vite at Evas hjerne ser så unormal ut. Heldigvis vet man ikke hvordan den utvikler seg, og vi håper og ber om at hun vil klare seg godt likevel. Eva er kjempeskjønn, og vi har blitt veldig glade i henne de 7 ukene vi har hatt henne.

I Chiang Mai fikk vi også med oss den store, årlige lysfestivalen. Dette var veldig stemningsfult og flott, en stor attraksjon som vi kan anbefale! Vi møtte også Levangermannen Steinar Husby i Chiang Mai. Han hadde vært der flere ganger, så det var trivelig med litt guiding og selskap.

I og med at vi skal mange turer til Chiang Mai i månedene fremover bestemte vi oss for å kjøpe en gammel bil. Det ble en Nissan Sentra, og foreløpig er vi fornøyde med den. Tommy skal også prøve å lære et par av de i staben på barnehjemmet å kjøre bil.

Etter ukene i Chiang Mai kjørte vi Eva til Noh Bo (barnehjemmet). Kene (en i staben) passer på henne mens vi har en ti dagers ferietur i Danang (Vietnam). Vi må jo ut av Thailand med jevne mellomrom for å få nye visum, og denne gangen falt valget på Vietnam. Vi bor på et fint hotell her, og det er ekstra godt med litt luksus da Kristin har vært syk et par uker og har blitt sliten av medisiner og alle sykehusrundene. Vi savner Eva og alle de andre barna på barnehjemmet da, så det skal bli godt å komme tilbake.

Nå skal vi først feire litt jul her i Vietnam. På julekvelden var det stor stas med raspeball og norsk sjokolade! Selv om vi savner familie spesielt nå, hadde vi en fin dag sammen:-)

Dagene fremover skal Kristin et par turer til på sykehuset, ellers blir detgår nok avslapping, lesing, god mat osv. Det er jammen godt å feire Jesus:)

Tusen hjertelig takk for penger som venner, familie og Nettverkskirken har satt inn.
Tusen hjertelig takk til familie for sjokolade, pepperkaker, juleduk, julelykt og andre koselige ting vi har fått i posten.

Vi føler oss veldig takknemlige. Dere er gull:)

Ønsker alle våre lesere en velsignet julehøytid.

Eva

Her kommer en liten oppdatering fra år 2555. Ja, du leste riktig. Her lever vi ikke i 2012, men i 2555.

Nå har vi vært i Thailand i over 3 måneder, og vi stortrives her. Vi savner en god del ting også som for eksempel familie, venner, sjokolade, sofa (over tre mnd.siden vi satt i en skikkelig sofa), men alt i alt trives vi veldig bra.

November startet med en kjapp tur til Laos. Våre visum nærmet seg slutten,og da må man ut av landet for å få nye visum. Vi kjørte 100 mil til hovedstaden i Laos, var der i to dager, og kjørte 100 mil tilbake igjen. En slik biltur går veldig fort når man kan kjøre så fort man vil:)
Nå har vi visum som varer til slutten av desember. Vi tar da en liten Vietnamtur, slik at vi får feiret jul der, samt fornyet våre visum.

I Laos ble Tommy syk, og tilbake i Thailand tok vi turen innom sykehuset. Han ble da lagt inn, og lå der i 2-3 dager. Denguefeber var diagnosen. Heldigvis er han nå ganske frisk igjen.

26.oktober ble det født en liten jente i en liten landsby her. Hennes pappa ble drept før hun ble født,og hennes mamma stakk av fra sykehuset. Hun var født en måned for tidlig, og var bare 1,5 kg når hun ble født. En annen organisasjon som heter Life impact skal gi henne en ny familie, men de har ikke mulighet med en gang. Den lille jenta måtte være på sykehuset i et par uker før hun kunne skrives ut. Den 14.november ble hun skrevet ut og vi har henne på litt ubestemt tid.

Vi har nå hatt henne i fjorten dager. Eva har blitt hennes navn, og hun er vår lille solstråle. Dessverre ser det ut til at hun er blind på det vestre øyet. Hun har også en deformasjon mellom øynene, samt at legene på sykehuset hun ble født lurte på om hun kanskje hadde en hjerneskade. Vi tok henne med til et sykehus i byen nærmest der vi bor (90 min. unna), men de har ingen ekspertise på området, og de mente vi burde dra til storbyen Chiang Mai, og universitetssykehuset der som kan gjøre nevrologiske undersøkelser.

Nå i dag landet vi (Eva, Kristin og Tommy) her i Chiang Mai. Vi skal til sykehuset i morgen. Vi har ikke noen returbillett, da vi ikke vet hvor lang tid ting tar på sykehuset. Muligens blir det operasjoner også.

Eva har vokst bra:) Hun er nå cirka 3 kg. Annenhver time vil hun ha mat, så det blir ikke mye sammenhengende søvn på oss.

Vi er spente på dagene fremover her i Chiang Mai, så vær gjerne med i bønn.

Det var alt for denne gang. Ønsker alle våre lesere en velsignet førjulstid.

Ferietur for barna og skateboardrampe ferdigstilt

Da er det på tide med en oppdatering fra Thailand. Mye har skjedd siden forrige blogginnlegg, og noe av det skal dere få høre om nå.

Nå er vi hjemme igjen etter to vellykkede ferieturer med alle tre barnehjemmene til Ole Jørgen. Pengene som ble samlet inn på Facebook er det som gjorde turene mulig, tusen takk til alle som gav! Første turen var vi ca 60 stk fra barnehjemmene i Mae Oo Hu og Klee Tho Kloo, og vi var litt flere denne helgen fra Noh Bo (der jeg, Kristin og Ole Jørgen bor). Barna så veldig frem til ferieturen og snakket mye om den på forhånd. Søte Jada (ei jente på 6 år) sa på tirsdagen før ferieturen: "kan vi ikke bare si at det er lørdag nå?". Barna og staben her tilhører Karenfolket fra Burma og oppholder seg teknisk sett ulovlig i landet, derfor var vi alle veldig spente på hvordan det skulle gå å komme seg igjennom de mange kontrollpostene (militær/politi).

Her er en sammenfatning av begivenhetene fra den siste turen som vi har friskest i minnet (likt program som den første turen);

Vi startet allerede kl 0400 på lørdag for å få mest mulig ut av dagen og for å slippe unna den værste solsteken. Vi var så heldige å få låne 3 biler i tillegg til Ole Jørgen sin, så vi fikk plass til 65 stykker i fire 5-setere. Alle bilene var pick up-er, og her har man lov til å kjøre med så mange man vil på bak på lasteplanet.
Vi kjørte rett til Mae Sot som er en by som ligger 12 mil unna barnehjemmet. Vi må passere 4 kontrollposter for å komme til Mae Sot, men disse passerte vi uten problemer. Det hjelper og ha med noen hvite mennesker, og i tillegg hadde vi med en Thai-mann som snakket bra for seg:)

Etter og ha lagt fra bagasjen vår og sjekket inn på det flotte hotellet i Mae Sot kjørte vi til fylkeshovedstaden Tak (2 timers biltur unna Mae Sot). Her var vi og så på en veldig stor demning. I tillegg leide vi en husbåt i 3 timer. Hele båtturen inkl. deilig lunsj for alle 65 av oss kom bare på litt over 1200 kroner, ganske utrolig når det var med 7-8 ansatte fra båtselskapet ut:) Der båten la i land kunne vi bade og gå på en liten fjelltur til et buddhistisk tempel, og barna syntes opplevelsen var kjempeflott!

På båten fikk barna utdelt lommepenger til å bruke på et kjøpesenter i Tak. Det var mange av barna som aldri hadde vært på er kjøpesenter før (men det meste ble nok likevel brukt på godteri). På veien stoppet vi også for å se på verdens største forsteinede trestamme. Heldigvis passerte vi alle kontrollene til og fra Tak uten problemer. Etter middag på hotellet var barna ivrige på kveldsbad i bassenget og tv på rommene der de kunne nyte sine yndlings-såpeserier. Mange fikk også tatt sin første varme dusj i livet, og den følelsen var nok god.

Søndagen startet med en god hotellfrokost. Barna oppførte seg veldig bra på tross av at de ikke er vant til å sitte på stoler, og muligheten til ubegrenset kakao og toast var en stor glede for mange. Vi slet litt med at barna satte sine brukte glass tilbake slik god skikk er i jungelen der alle deler 1 glass ved vannkannen, men hotellpersonalet tok det på en god måte. Etter frokosten var bassenget en slager. Som mye annet på turen var dette også første gangen for noen. Før turen måtte vi kjøpe inn endel badeklær ettersom de små i jungelen bader nakne og de store i full påkledning. Etter masse bading, lek og lunsj leide vi et fotballanlegg med en skikkelig flott kunstgressbane i en time, noe som var veldig populært. Søndagskvelden tok vi med alle ut på grill-restaurant med åpen buffet med alt av rå herligheter som skal grilles på griller på bordene. I tillegg kunne man spise så mye is man orket til dessert, så dette var rene luksusen for barnehjemsbarn fra jungelen. Etter at 65 personer hadde spise så mye middag vi orket, og spist alt for mye is fikk vi regningen. Den lød på 1300 kroner. Det er mye penger her nede, men kun en liten del av det dere var med og gav. På kvelden leide vi et stort møterom der vi satte på en film på storskjerm til barna, samt delte ut litt snacks. Når vi la oss til å sove søndag var vi alle enige om at vi hadde hatt en fantastisk dag. Mandagen koste vi oss ved hotellet (basseng og lekestativ) frem til utsjekk. Etter utsjekk spiste vi en god indisk lunsj i parken før vi kjørte hjem til Noh Bo. Nå er alle barna tilbake her på barnehjemmet, og hverdagen har startet igjen. Tenk; nå har vi gjennomført to ferieturer med over 120 personer for pengene mange av dere gav! Vi er veldig takknemlige! Vi har heldigvis sluppet unna problemer med politiet/militæret og har ikke hatt noen skader. I tillegg har vi ikke vært innblandet i noen bilulykker, og det er vi takknemlige for, da trafikken her er ganske så annerledes enn Norge. I tillegg til venstrekjøring er det utrolig mange farlige forbikjøringer. Det ble endel bilsyke barn ettersom de ikke er så vant til å sitte på i bil, men hva gjør vel det når man sitter bak på lasteplanet og kan bøye seg over kanten:) Nedenfor blogginnlegget kommer det en del bilder fra ferieturene. Vi har også hatt med oss Jens Ole Øverkil, Hallvard Zylla og Petter Edna, broren til Ole Jørgen som driver barnehjemmet. De har vært sammen med oss i 2 uker nå. Hallvard dro hjem til Norge i går, mens Petter og Jens Ole blir sammen med oss i jungelen i en uke til.

Forrige helg kjøpte de en Golden retriever til barna på barnehjemmet. Valpen ser dere bilde av nedenfor. Den har fått navnet Eva, og er oppkalt etter Petters kjæreste:) Dessverre har hun fått et virus, så dyrelegen sa at det er ca 50% sjanse for at hun overlever, men vi ber om at hun skal klare seg.

For noen uker siden begynte jeg, Kristin og Ole Jørgen å bygge en skaterampe. Det er en bibelgruppe i Norge som har gitt midler til denne. Takk! Vi støpte grunnen osv.før Jens Ole, Petter og Hallvard kom. Jens Ole har vært med og bygget skateramper før, så det var fint og få en erfaren mann hit ned. Etter utallige timer med støyping, hamring, boring, beising, skruing osv.ble vi ferdige med skaterampen sist torsdag. Jens Ole og Petter har skatet litt før, så de viste barna noen triks. Ingen andre i landsbyen har sett en skateboardrampe før, så det var moro og være med å bygge en slik. Barna har allerede hatt en del knall og fall på rampa, men de har virkelig imponert oss. De er uredde, har god balanse og tar slike ting veldig fort. Man skal ikke se bort ifra at man finner noen av Thailands beste skatere i landsbyen Noh Bo om et par år. Nå får vi bare håpe at rampa står i mange år, og at barna får mye glede av den.

Ellers kan vi melde at det er veldig varmt for tiden. Regntiden er forlengst over, og vi temperaturer mellom 30-35 hver eneste dag.

Jeg og Kristin har vært i Thailand i over to måneder nå. Vi trives veldig godt her i jungelen. Barna er veldig kontaktsøkende, og vi har blitt veldig glade i de. Vi har delt opp barna i forskjellige grupper på 3-5 barn per gruppe, og vi underviser de i engelsk på kveldstid. I dag skal vi på et møte med rektoren på Karenskolen i landsbyen og pastoren som leder flere skoler i området fordi vi skal være engelsklærere her resten av tiden og må planlegge dette litt.

Vi har vært litt dårlige til å blogge i det siste, men satser på at det ikke blir så travelt fremover som det har vært nå. Nedenfor kommer det en god del bilder fra livet i jungelen samt litt bilder fra ferieturene vi har hatt med barnehjemmene.

Hvis noen ønsker å skrive med oss kan vi nåes på alvestadvang@hotmail.com

Kun skolene og barnehjemmet som har internett her i landsbyen. Det er satelittnett, så det er litt tregt, men funker til og holde kontakten med folk:)

Vi preikas!


:)

Klem fra Tommy. Skal hilse så mye fra Kristin.