Jungelboken og de førti ungene
Vi kom endelig frem til Mae Sot på onsdag i de tidlige morgentimer. Reisen hit var litt i lengste laget, så det var deilig å endelig komme frem til vårt nye hjem.
Ole Jørgen hentet oss og kjørte oss til landsbyen No Boh, der barnehjemmet ligger. Det er 40 barn der + voksne, så det var mange å møte.
Barna var sjenerte i ca 10 sekunder før den første hoppet i armene til Tommy, og fra da av har fangene våre sjeldent vært tomme. Barna her er utrolig søte og tøffe. De er hverken redd for fremmede, store høyder, fart, slanger eller insekter like store som foten min (Kristin). Insekter er gøye leketøy som bør studeres nærme, settes i bånd, eller i håret mitt dersom noen føler seg i det gavmilde hjørnet og vil dele leketøyet sitt.
Vi koser oss med mye tid med Ole Jørgen også, og har nå fått sett litt hvordan ting foregår på barnehjemmet, på skolen og i den lokale kirken.
Vi er veldig imponerte over hvor flott barnehjemmet er, men det er tross alt veldig primitivt og det er skikkelig jungelliv. Så vi er samtidig litt imponert over at Ole Jørgen har bodd her i 6 år.
Den første dagen syntes vi jo det var utrolig varmt, og det er enorm mengde med insekter og små øgler overalt, og dusjen er en vanndam med snegler som du heller vann fra med en kopp. Allerede første dagen hadde lille Nano en skorpion i skjørtet sitt og jeg møtte en mus på kjøkkenet og en til på badet.
Men vi er veldig godt mottatt her av voksne og barn og gleder oss til å lære litt språk så vi kan bli bedre kjent med alle:-)
-mens vi venter på kjøligere dager-
shalom
Kristin og Tommy